Grunnen til at jeg valgte å dra på utveksling er fordi jeg har veldig lyst til å gjøre noe nytt. Jeg er lei av det samme gamle, som jeg har gjort i snart 11 år. Jeg trenger en forandring, og 1 år i USA ville vært drømmen. Jeg har valgt å dra til USA for der har jeg aldri vært før, men har alltid hatt lyst til å dra dit. Hvem har ikke sett på amerikanske filmer, og drømt om å være en del av de? Vel, det har jeg. Jeg vil oppleve den amerikanske drømmen. Hvem vet, kanskje det er helt annerledes enn på film? Kanskje det ikke er en drøm likevel? Det er det bare én måte å finne ut. Nemlig, å flytte dit. Å forbedre engelsken min er også en veldig viktig grunn for at jeg drar til USA. Jeg har alltid slitt litt med å snakke engelsk, og sliter litt med grammatikken. Dette skal jeg fikse, og jeg skal lære det så godt at det ikke lenger er en bekymring.
Jeg har valgt å reise med Explorius. Dette valgte jeg fordi jeg ble trukket mest mot den organisasjonen. De er en liten organisasjon som sender ca 170 studenter til USA. Jeg føler at de da har bedre tilgang til å hjelpe meg personlig, og som de selv sier - at de kjenner meg, og ikke bare kjenner navnet mitt. De har også en ordning som gjør at jeg får et fadderbarn i Afrika. Dette synes jeg er en veldig bra sak!
Jeg var på et intervju i høst, hvor jeg møtte Karense på SAS-hotellet i Oslo. Jeg hadde fått tilsendt noen papirer som jeg måtte fylle ut og som jeg måtte ha med på møtet, samt et bilde av meg selv, og vitnemålet fra ungdomsskolen. På de papirene jeg måtte fylle ut var det noen spørsmål om meg, og om jeg var villig til å bo i et hjem med religiøse, røykere, mennesker med dyr o.l.
Første del av møtet hadde vi en samtale sammen med foreldrene mine. Da snakket vi generelt om hvorfor jeg vil dra, hvorfor jeg valgte Explorius, også spurte hun foreldrene mine om hva de syntes om at jeg dro.
Deretter måtte foreldrene mine gå, slik at jeg ble igjen med Karense. Vi startet med å snakke på norsk, så gikk intervjuet over til engelsk. Hun spurte mange forskjellige spørsmål, så jeg husker ikke alle. Men hun spurte hvertfall om mine forventninger og hva jeg tror kommer til å bli bra, og hva jeg tror kommer til å bli vanskelig.
Da intervjuet var ferdig fikk jeg vite at jeg skulle få beskjed innen en uke om jeg var tatt med i programmet eller ikke. Mandagen, to dager senere, fikk jeg en mail om at jeg var akseptert i programmet. Herlig! Etter det tok det litt tid før jeg fikk tilsendt en link, som var min egen side med masse papirer jeg måtte fylle ut. Det er 10 ark å fylle ut, også en side hvor jeg kan legge til opptil 9 bilder. Jeg måtte fylle ut to sider hos legen, samt ta hepatitt B-sprøyte, så det var bare å bestille legetime med én gang.
Jeg fikk sendt inn alle arkene i starten i februar, og jeg har fått melding om at ICES har godkjent søknaden min, så det er bare å vente på familie :D
- Isabel
